Jeg var akkurat litt for ung til å bli en sekstiåtter, revolusjonær og pascifist, og derfor akkurat litt for gammel til å bli militærnekter. Så jeg dro i krigen i nord.
Da jeg kom tilbake og litt etter litt startet på mitt akademia, da var alle tankene tenkt, alle visjonene beskrevet og besunget, alt som sto igjen til meg var å se den sarte overbygningen over meg sitre og dirre, og jeg visste da - og forsto - at dette ikke kunne vare. Men jeg deltok på min måte.
Gjennom krigen og freden og inn i de dannedes rekker.
Poesi består av fragmenter fra denne reisen. Reisebeskrivelser i form av anekdoter og sangtekster der melodiene stort sett er glemt, og ordene overlatt til seg selv - på godt og vondt.
Ingen elsker livet så høyt som en gammel mann. (Sofokles)