OddvarHojem.com 
ØL

Når tørsten er slukket...

(23.11.2020) 2014 var et interessant år. Høydepunktet kom allerede i april da et helt nytt kontinent ble inkludert i pubassortimentet, nemlig Nord-Amerika. Da vi kom tilbake fra New York var det fortsatt vår hjemme, men snart sto sommeren for døra. Den første delen av den tilbrakte vi i Molde, i august var vi i Stockholm og Luleå, og da høsten kom i september dro vi til London.

London september

Old Red Lion

(07/09/2014) Jeg har en "bibel" med meg når jeg går på jakt etter puber som jeg vil besøke i London. Bibelen er CAMRA's Good Beer Guide. Det grunnleggende kriteriet for å komme med i Good Beer Guide er at puben serverer Real Ale. MEN... jeg skal mer enn gjerne innrømme at ikke alle pubene som jeg besøker er Real Ale puber.

Av og til går jeg på en pub med følgende enkle formål: Jeg vil ha meg litt mat med ett eller annet å drikke til, samt støtte det som puber virkelig dreier seg om; å være møtesteder for lokalbefolkningen. Det var også formålet da vi ramlet innom Old Red Lion i Kennington søndag 07 september 2014. Red Lion ligger bare 600 meter fra Gunnar si leilighet der vi bodde, og er ikke en godkjent Real Ale Pub.

På Red Lion spiste jeg en burger med salat og chips og drakk en Phoenix Rising, en ruby ale fra det lokale mikrobryggeriet Clarkshaws Brewery i East Dulwich, noen få kilometer mot sør. Enkel kost, lokalt øl, det bør være kjernen i den nye pubkulturen.

NB! Men øl skal det være! Ved en feiltakelse er det her kommet med et bilde fra Old Red Lion med Gunnar bak ei flaske rødvin, så for at det ikke skal være noen tvil legger jeg også ved et bilde av Oddvar bak et krus Phoenix Rising (litt tidligere i artikkelen). Det var tross alt en lokal pub vi var på!

Chamberlain

(07/09/2014) Chamberlain er egentlig ikke en pub, det er et hotell eiet av Fuller's, et ølbryggeri med hovedsete i Chiswick i vest-London. Som andre av de tradisjonsrike bryggeriene i England har Fuller's bygget opp en egen kjede av serveringssteder (les: puber). I tilknytning til serveringsstedene har det vært vanlig å tilby overnatting, og fra slike enkle overnattingstilbud har ikke vegen vært lang til hotell. The Chamberlain Hotel på Tower Hill i London er et slikt kjedehotell, og som alle kjedehotell eiet av et ølbryggeri, har ogå Chamberlain en egen pub i hotellet.

I gamle dager ble serveringstilbudet som sagt supplert med et overnattingstilbud, men jeg mistenker at i Chamberlains tilfelle ble hotellet bygget først, og puben som et supplement til hotellet. Puben er vel så mye et oppholdsrom som en pub, og du føler deg like mye som en hotellgjest som en pubgjest når du sitter der.

I en dyp skinnsofa drakk jeg min Beachcomber, en av Fuller's seasonal beers, en ekte sommerøl selv om det teknisk sett var høst da jeg drakk den.

NB. Toalettet ligger i kjelleren. Nedgangen finner du i foajeen på hotellet.

The Shipwrights Arms

(07/09/2014) Det satt to mennesker like innenfor døra, og fire mennesker rundt et bord innerst i lokalet i puben The Shipwrights Arms i Southwark. De sist nevnte satt ved siden av heisa der maten fra kjøkkenet på 1st Floor ble heist ned til puben. På 1st Floor, eller i andre etasje som vi i vårt lille land uttrykker det, ligger - ved siden av kjøkkenet - etablissementets Function Room. Du kan leie Function Room til forskjellige arrangementer, det være seg bryllup, sekstiårslag, bedriftsarrangementer, you name it, der har de plug and play multimediautstyr, og egen bar. Men nok om det, vi kom altså inn i puben, satte oss ned, og der inntok jeg min Adnams Southwold Bitter. Klokka var 1350 søndag 07 september 2014.

Og like bortenfor oss, innerst i lokalet, ved siden av matheisa, satt fire personer rundt et bord og ventet på maten som de hadde bestilt, mat som i nettopp det øyeblikket var på veg ned gjennom heissjakta fra kjøkkenet på 1st Floor. Fire personer, to eldre og to middelaldrende mennesker, godt preget av mye god pubmat opp gjennom tidene, spesielt gjaldt det den middelaldrende damen som var fanget i et hjørne mellom bordet og veggen.

Det plinget i bjella på veggen som skulle plinge når maten kom. Øyeblikkelig var de to pikene bak pubdisken på plass ved heisa, fisket ut øyeblikkets fangst, og serverte tre av personene ved bordet, men ikke den tykke, middelaldrende damen, for hennes tallerken var det ikke plass til i den lille heisa, kanhende var den ikke en gang ferdig.

De to pikene gikk tilbake til plassen sin bak skranken, for nå kom det tre nye gjester som skulle bestille dagens lunsj og drikke dagens øl.

Da plinget det i heisbjella igjen! I panikk over at hun var innesperret mellom bordet og veggen, og at pikene bak skranken som var opptatt med å betjene de nye kundene ikke kom til unnsetning for å hente maten i heisa og servere den til henne, skrek den tykke, middelaldrende damen ut på en merkelig dempet men likevel skingrende måte for ikke å skremme pubens andre gjester, vil jeg tro. Pikene kom løpende til slik som lagets lege i fotballkampen som ble vist på tv'en i puben gjorde da lagets stjernespiss ble pløyd ned og tydeligvis sterkt maltraktert av motstanderlagets venstreback. Den tykke damen gikk løs på maten med intensiteten til en utsultet tiger.

Først senere, da den middelaldrende mannen uten nærmere forklaring hentet en iPad bak skranken, og den tykke, middelaldrende damen ennå litt senere inntok baren med stor pondus (i dobbel forstand!), forsto vi at hun var pubens sjef, kanskje til og med dens eier, og vi var da også ganske sikker på at de to eldre menneskene var hennes foreldre.

Les mer om The Shipwrights Arms på pubens egne hjemmesider.

The Liberty Bounds

Søndag 7nde september 2014 var veteranenes dag på puben The Liberty Bounds i 15 Trinity Square på Tower Hill i London. Du kan se at de er veteraner på "salaten" og jakkene og luene, men det er ikke alltid like lett å se hva de er veteraner i. Slik var det også med veteranene på The Liberty Bounds den 7nde september. De kunne umulig ha noe med 1914 og første verdenskrig å gjøre, for Gunnar visste at det i år var første gang ved den årlige minnesmarkeringen for krigsutbruddet at det ikke var veteraner fra første verdenskrig til stede, alle var døde. Så hva med 7nde september 1940? På den dagen satte tyskerne inn et storstilt angrep på London med over 300 bombefly og også et stort antall jagerfly, noe som innledet «blitzen» som varte til midten av mai 1941. Kanskje, men neppe. The Liberty Bounds, Frihetens Grenser, høres riktignok ut som et samlingssted for helter og veteraner fra kriger og andre dramatiske begivenheter, men så er det altså slik at puben har fått navnet sitt fordi den er lokalisert like utenfor grensene av selve det historiske City (of London), på frihetens grense. Det er forresten kanhende en dobbel bunn i det faktum at puben står like ved retterstedet der mange av fangene fra Tower of London møtte sin skjebne i det 16nde og 17nde århundret. Så kanskje var veteranene som invaderte puben The Liberty Bounds ikke veteraner likevel, de var kanhende bare uniformerte ansatte ved Tower of London som var ute til lunsj. Hvem vet når ingen spør?

Veteraner i livet var i alle fall de åtte gamle damene som inntok langbordet like bortenfor oss denne tidlige søndagen i september 2014. Jeg la merke til at de drakk kun alkoholfritt og ikke øl - i motsetning til meg. Jeg drakk en ekte Green King Abbot Ale (den linken bør du følge), og det på selveste Tower Hill, mer historisk kan det vel ikke bli.

Hjemmesida til Wetherspoon-puben The Liberty Bounds finner du her.

Coach & Horses

(08/09/2014) Coach & Horses er et av de mest vanlige britiske pubnavnene, bare i London alene skal det i skrivende stund finnes over 50 Coach & Horses. Den puben vi besøkte 8nde september 2014 ligger i 5 Bruton Street i Mayfair i London, og må ikke forveksles med den Coach & Horses som også ligger i Mayfair, men 200 meter lenger borte "i gata", i 5 Hill Street. Sist nevnte er en Shepherd Neame pub, mens vår pub er en Taylor Walker pub.

Taylor Walker pubs har en brokete bakgrunn, men kjeden har eksistert under sitt nåværende navn siden tidlig på 1990-tallet. Navnet er tatt fra bryggeriet Taylor Walker som ble etablert i 1730 i Stepney i øst-London. Les mer om Taylor Walker på hjemmesidene deres. Selve puben kan du lese mer om her.

Coach & Horses er en særdeles intim pub. På gateplan er det noen få bord der du kan sitte og spise, men gjestene sitter nesten oppå hverandre siden barskranken tar opp det aller meste av arealet. I etasjen over selve puben er det spisesal. Den er ikke stor, men der det er hjerterom er det husrom... Dametoalettet ligger forøvrig også i den etasjen, mens herretoalettet ligger like bak baren i etasjen under.

Vi var der en varm høstdag, sola skinte på meg inn gjennom den åpne døra, folk trasket forbi på fortauet noen meter borte, et par arbeidskarer fra en nærliggende byggeplass var innom for å spise sin daglige fish and chips, og jeg lukket øynene og nøt stunden - og en Taylor Walker 1730 Special Pale Ale. En pub og en øl etter mitt hjerte!

Stockholm oktober

Copperfields

(26/10/2014) Copperfields English Pub i Sankt Eriksgatan på Kungsholmen i Stockholm er nettopp det du tror det er, en engelsk pub. Eller så mye engelsk pub som mulig utenfor England. På godt og vondt. Billig øl er en god idé i utgangspunktet når du skal skape et public house for almuen, spesielt på steder der lønnsnivået blant arbeidsfolk flest er lavt, men i et land som Sverige - eller Norge for den del - tiltrekker billig øl seg som oftest et klientell som ligger under det nevnte almuenivået.

Her er det ikke mye trendy, ikke mange hipstere, ikke mye craft beer, men et greit utvalg med stort sett kjente ølmerker både på flaske og på fat. Og en forholdsvis fyldig meny med matretter for den som digger pubmat. Vi besøkte etablissementet en søndag ettermiddag, forholdsvis tidlig, i tretida, det var lite folk der da, men de som var der hadde nok vært der før. Mange ganger før! Tja, hvem er det egentlig som drikker øl på pub klokka tre søndag etter søndag etter alle de andre dagene i hver uke? Og la det være sagt, vi kikket inn gjennom vinduet da vi passerte puben en kveld noen dager seinere, og vel - det var noe kjent med dem som satt der da også.

Bildet i artikkelen knipset jeg ut gjennom vinduet fra vindusbordet der vi satt, cirka klokka halv fire den nevnte søndagen, og viser en av etablissementets (antakeligvis) faste kunder som nettopp har forlatt åstedet etter å ha drukket et ukjent antall glass øl. Det tok si tid for ham å bevege seg fra venstre bildekant til høyre bildekant, for å si det slik!

Men rett skal være rett, kundene på Copperfields da vi var der er ikke nødvendigvis representative for alle kundene alle dager. Jeg vil nok ta meg en tur seinere en gang også, om ikke for annet så fordi Copperfields er et ærlig forsøk på å tilby ekte engelsk pubatmosfære i Stockholm, og fordi betjeningen var veldig sørvisinstilt og hyggelig. Da vi var der.

Brewdog Bar

(26/10/2014) Craft-Beer-bølgen har vokst i rekordfart. Skotske Brewdog som i dag er et av de sterkeste bryggerinavnene innen sjangeren i Europa, startet opp i 2007 med 2 ansatte (og 1 hund) og en produksjon på 1050 hl, seks år seinere, i 2013, var antallet ansatte 224, og produksjonen 53500 hl - og antallet Brewdog-barer hadde økt fra 0 til 13.

En av barene som Brewdog åpnet i 2013, var baren i Sankt Eriksgatan i Stockholm. Den var den første baren som Brewdog åpnet utenfor Storbritannia. Baren ligger i første etasje (på gateplan), i etasjen over (svensk første etasje) er det en Brewdog restaurant.

Menyen i restauranten avslører med tydelighet Brewdogs åndelige opphav, nemlig craftbeerbevegelsens røtter, den nye amerikanske ølkulturen. Eller hva forbinder du med Johnny Cash Burgare toppad med eldig chili och jalapenos til sek 129:-? Det er merkelig hvor glade vi er i Amerika her i Europa. Eller kanskje er det omvendt? First we take Manhattan, then we take Berlin!

I baren har de et bredt assortiment med øl både på tapp og på flaske, fordelt med halvparten på Brewdogs egne merker og den andre halvparten på andre matchende øltyper. Det er selvfølglig adgang for hunder i baren, de har endog et eget "øl" med kjøttsmak for hundene, i restauranten er det derimot naturlig nok ikke adgang for de firbente. I overensstemmelse med svensk lov!

Like innafor inngangsdøra traff vi denne karen her.

Brewdog Bar ble vårt "vannhull" i Stockholm da vi bodde på Kungsholmen den siste uka i oktober 2014. Vi besøkte baren tre ganger, men vi besøkte ikke restauranten (men det er mye god mat i god drikke!), så det får vi ta igjen ved neste anledning.

Molde november/desember

Pride of Nekron

November 2014. Jeg sitter her og drikker ei Pride of Nekron, ei kolsvart imperial stout med 10,5% alkohol. Ved sida av den kolsvarte fargen er jeg mest fascinert over holdbarhetsdatoen på flaska: Best før Dommedag!

Ølet er brygget av Bryggeriet Djævlebryg i København, et bryggeri med sloganet Satans Gode Øl! Etter å ha studert hjemmesidene deres vurderte jeg faktisk å tegne meg for en andel i selskapet. Om ikke for annet, så for å være med i tildelingen når plass i himmelen - eller er det helvetet? - skal tildeles.

Marketing Duvel

(Desember 2014) Det lille familiebryggeriet Moortgat startet i 1871 produksjon av overgjæret øl i den lille byen Breendonk i kommunen Puurs midt mellom Antwerpen og Brussels i Belgia. Bryggeriet som i dag heter Duvel Moortgat, holder fortsatt til i Breendonk som nå har 3000 innbyggere, der de lager det verdensberømte ølet Duvel.

Ølet Duvel ble utviklet like etter første verdenskrig, og i tiden fra 1918 til 1923 ble det produsert og solgt under navnet Victory Ale. Navnet Duvel (Djevel) fikk ølet i følge tradisjonen da skomakeren Hr. Van De Wouwer ble så forbløffet over ølets kraftige aromaer under et smakspanel med lokale kjendiser, at han utbrøt: "Dette er en skikkelig Djevel!" Fra 1923 ble ølet markedsført under navnet Duvel.

Og apropos markedsføring, i senere tid, som verdensberømt kjendis, har selvfølgelig Duvel hatt behov for internasjonal markedsføringskompetanse. Ett av reklamebyråene som har bistått Duvel med å utføre markedsanalyser er det London-baserte byrået Wren and Rowe som har spesialisert seg på merkevarebygging av næringsmidler internasjonalt. De har på vegne av Duvel foretatt markedsanalyser gjennom intervjuer med øldrikkere (nei, ikke øldrankere, øldrikkere!) i det engelske markedet. Men akkurat det har selvfølgelig ingen som helst betydning for noen som helst av Duvels tilhengere, ikke en gang for meg, hadde det ikke vært for at Gunnar jobbet hos Wren and Rowe noen måneder for noen år siden. Og selvfølgelig er jeg interessert i det barna er interessert i, i alle fall når det har en tilknytning til øl.

Men og likevel, Duvel er faktisk basert på britisk ale-tradisjon, og da Albert Moortgat i årene etter første verdenskrig jaktet på den perfekte oppskriften på ølet sitt, fant han en del av det han lette etter i Skottland. Med seg hjem fra studieturer der hadde han med seg stammen til det ølgjæret som fortsatt i dag holdes i live og benyttes i bryggingen av Duvel.

 

Oversikt øl-innhold

2015 2016 2017 2018 2019 Molde
×
OddvarHojem.com ⇒ Ølet Oversikt øl-innhold Oddvar på Nettet