OddvarHojem.com/Øl/2019

München mars

Zum Augustiner

(14/03/2019) Den første kvelden i München dro vi på steakhouse Block House Elisenhof for å spise. Og vi spiste. Vi spiste burger og rumpsteak og potetchips og jeg vet ikke hva annet enn at det føltes mer som en ut-på-byen-tur i Texas in the USA enn midt i hjertet av Bayern im Deutscland... Ikke typisk tysk for å si det slik. Hadde det ikke vært for ølet! For øl - det må vel sies å være typisk tysk! Vel... Øl brygget i Tyskland er ihvertfall typisk tysk. Det hegner de om. Så vi drakk typisk tysk på Block House, vi spiste litt mindre typisk tysk, vi betalte, og så dro Gunnar og jeg på Zum Augustiner ølhall for å drikke øl, bayersk øl.

Augustiner Grossgaststätten Bierhalles Zum Augustiner midt i hovedgågata, i Neuhauserstrasse 27, ble det nærmeste vi kom et stamsted i München den langhelga vi tilbrakte der i mars 2019. Joda, vi var innom andre steder for å drikke øl også, men dette var den eneste storhallen vi dro tilbake til. Jeg startet forsiktig første dag med å bestille den største enheten fra utvalget på den skrevne menyen, en halvliter Augustiner Edelstoff Hell, men da - skulle jeg finne ut seinere - var det faktisk En Liten en jeg bestilte.

Neste dag spurte kelneren meg om jeg skulle ha En Liten eller En Stor, det ble selvfølgelig En Liten lys til Kari og En Stor mørk til meg, eller en halvliter til Kari og en liter til meg, skulle det vise seg! Øl fra Augustiner-Bräu Wagner, natürlich! Det gikk ned det også, for å si det slik.

Zum Augustiner er ikke den mest bortgjemte diamanten blant serveringsstedene, det er vel riktig å si at den er den mest synlige, men fortsatt en klassiker i sin klasse i München. Folkelige München. Folkelige Bayern. Slik historien har skapt dem.

Jeg skal ikke si du absolutt må besøke Zum Augustiner om du er i München, det finnes nok andre gode alternativ, mindre turistorientert enn ølhallen i gågata midt i sentrum, men har du begrenset tid, så holder denne i lange baner. Både for den som vil smake øl med røtter tilbake til 1300-tallet og mat i bayersk tradisjon.

Annen spise/drikke å anbefale i byen: Spekematfat til lunsj på Restaurant Hofer. Hovedmåltid kveld med viltmat på Der Pschorr. Felles for begge: Speisekarte mit bayerischen Spezialitäten. Og det gjaldt også for ølet.

Stockholm april

Crazy Horse Sveavägen

(16/04/2019) Crazy Horse Saloon & Bar i Sveavägen 60 i Stockholm er i følge nettsidene sine en restaurant og bar med amerikanske forbilder, akkurat denne tirsdagen i påskeuka minnet den mer om ei drikkebule klassisk nordisk type. Masse folk satt i sola på utsida, inne satt det faste klientellet med sine seidler med pilsner, kikket ut i lufta og filosoferte over tilværelsens viderverdigheter. Der satt også vi.
Det var kanhende ikke bare pene mennesker som satt benket rundt bordene, men der var altså også vi, så kall oss hva du vil, og selv om taket så ut som om krigen nettopp var forbi, så var Crazy Horse et helt greit sted å innta sin velfortjente øl etter svette handletimer i Stockholms velrenommerte varehus et kvarters gange lenger sør. Prisene tatt i betraktning var dette et ypperlig vannhull, for hva kan man si på ei flaske månedens øl, ei TILL til svenske kroner 35! Ja takk - ei til! Og kanhende enda ei TILL.

Tyskland i Sverige

(19/04/2019) Det er mulig at det er bånn urettferdig gjort av meg å oppsøke samt spise og drikke på og attpå til gi karakter til et tysk ølhus i Stockholm bare kort tid etter å ha besøkt tilsvarende bevertningssteder i München (se ds). Det er det ingen grunn til å mene! Öl og korvhuset Bierhaus Tegnérgatan var nesten enda mer tysk enn tilsvarende etablissementer i Tyskland. Eller i Østerrike, hva vet jeg. Så vi spiste vår wienerschnitzel og vi drakk vår Bitburger kellerbier, avsluttet med en Lörch Obstbrände, og vandret glade og fornøyde hjem til residensen på Odenplan, vel vitende om at vi hadde hatt en vellykket tysk middag midt i Stockholm sentrum.

Brighton and Hove mai

Det var lørdag 25 mai 2019, vi var på besøk hos Gunnar i Walworth i London, og det var Bank Holiday weekend i England, en av årets viktigste utfartshelger. Så vi dro på helgeutflukt til Brighton - av alle steder, som om det ikke var nok mennesker i London! Eller var de kanhende alle i Brighton?

Det var en vindfull, men solrik og etter måten mild vårdag, på stranda var det ikke mange, men på strandpromenaden defilerte det flere solhungrige enn det var beboere i byen - virket det som. Etterhvert gikk sola ned, det mørknet og i bysenterets trange smug yret det av tilreisende som bare vandret rundt på måfå eller satt på uteserveringene med sine kaffe og kaker. Vi var derimot på jakt etter en pub eller to for å føle på byens natteliv, skjønt det var visst enda bare i sin spede begynnelse, for inne på pubene var det fortsatt mange ledige bord. Men ingenting er så galt at det ikke er godt for noe, ledige bord betød ledig bord for oss.

Og vi rakk våre 2 puber, Den Internasjonale og Den Lokale.

The Pump House

The Pump House er en ....?

RIKTIG! The Pump House (→hjemmeside) er en Nicholson's Freehouse pub! Du finner den i 46 Market Street, omlag midt i sentrum av turist-Brighton, og det faktum fører til at ALLE utlendinger som besøker Brightons gamle bydel og dertil ønsker å oppleve ekte britisk mat- og drikkekultur, nødvendigvis havner inne på puben. Vi oppsøkte stedet en lørdags kveld, etter at de fleste av familieturistene var gått hjem, men før nattens festklientell inntok åstedet, så det var ikke trangt om plassen, for å si det slik. Det var Gunnar, Kari og jeg, og 3 yngre danske damer på bordet ved siden av. Og det er faktisk på bakgrunn av denne noe snevre og ensidige observasjonen jeg herved fastslår at The Pump House er en internasjonal britisk pub!

Jeg drakk min Harveys Brewerys Sussex Best Bitter (når jeg ikke ruslet rundt i pubens lokaler for å observere og bli hjemmekjent med stedets fasiliteter) mens jeg småpratet med Kari og Gunnar, og funderte på hvorfor jeg først hadde innbilt meg at danskene var islendinger. Jeg syntes jeg gjenkjente språket, men det var nok bare hørselen, den er ikke lenger som den var!

Og puben? Den var en god opplevelse - ihvertfall da vi var der. Et greit ølutvalg, rent, pent og sentralt.

The Sussex Arms

The Sussex Arms er en Greene King pub, og Greene King er Storbritanias største pubeier og bryggeri. Det har vært mye om og for og men og kritikk av fremgangsmåten når Greene King opp gjennom tidene har kjøpt opp lokale puber ut over det ganske land, de har ikke akkurat vært kjent for å ta vare på lokale verdier og tradisjon der de har turet fram, men ok, de selger lettdrikkelig øl til en grei pris, og har derfor opprettholdt kundegrunnlaget fra fordums tid, det vil si lokale helter og antihelter av ymse slag. Så også på Sussex Arms i Brighton da vi testet den. Så jeg drakk min Strongbow (!!!CIDER?!? HVA I...? Ja, du kan så si. Sukk...) og tenkte at Sussex Arms i Brighton hadde tatt vare på sine engelske, nasjonale røtter - på tross av et stort antall gjesteøl fra nær og fjern.

Konklusjon

Det er et faktum at 1 -ett- besøk på en pub på et ukjent sted og i et ganske kort tidsrom, ikke kan gi et fullt og helt og rettferdig inntrykk av pubens sjel og indre liv. Så også i dette tilfellet. Jeg kan ikke si annet enn at jeg anbefaler deg til selv å foreta et besøk, gjerne på de to pubene som er nevnt ovenfor, men også gjerne på en av de mange andre pubene i Brighton and Hove. God Tur!

Brixton oktober

I følge norske wikipedia er Brixton et sted i distriktet Lambeth i det sørlige London. Det er det jamaicanske samfunnet i Londons «hovedstad», og kalles ofte the Soul of Black Britain. Det synes jeg virket så forlokkende at jeg ikke lot meg be to ganger da Gunnar foreslo at vi skulle dra på dagsutflukt dit lørdag 26 oktober 2019.

Mojito Man

Tja... Det var som sagt lørdag, og Brixton er fortsatt London om enn ikke midt i turistøyet, og London er jo pubber, så da ble det besøk på noen pubber, da, mer konkret 3 pubber, etter innfallsmetoden (Skal vi gå inn her?). Det nærmeste jeg kom jamaicanske tilstander den dagen var et uventet besøk på en jamaicansk restaurant, et besøk forårsaket av ei heftig og plutselig regnbyge på vegen mellom to erkebritiske pubber, der drakk jeg min Mojito, jamaican style, med velbehag.

Mojito Man

Nok om det, vi hadde dratt fra Gunnars bopel ved Elephant and Castle, og etter en halvtimes busstur gikk vi av bussen på et busstopp like ved krysset mellom Loughborough Road og Brixton Road, orienterte oss i retning sentrum i bydelen, satte føttene i marsjmodus, og dro trøstig i veg. 200 meter. Da lå den bare der, uimotståelig fristende...

Crown & Anchor

Slik så det ut da Kari, Gunnar og jeg kom dit, vil du vite hvordan det ser ut når det er folk der kan du klikke på denne lenken: Crown & Anchor. Årsaken til forskjellen i folksomhet ligger nok hovedsakelig i at bildet mitt er knipset noe sånt som 5 minutter etter åpningstid, hvilket jeg tipper ikke gjelder for promo-bildene fra etablissementet selv, men vi var faktisk ikke de første gjestene (selv om det virker slik på bildet)! De 2 andre som var der oppholdt seg i pubbens utearealer med ølet sitt og sigarettene sine.

Ålreit! Jeg drakk min half pint Brixton Lager (noe du selvfølgelig bare er nødt til å prøvedrikke når du engang er i Brixton!) mens vi kikket på - og snakket om - folkelivet på Brixton Road slik vi så det fra vindusbordet vårt mot gata.

The Effra Hall

Så var det tid for mat. Klokka 13:56 ankom vi The Effra Hall.

Der var det nesten stinn brakke og overføring av diverse fotballkamper på storskjermer. På avsnittet der vi fant plass viste de Championship-kampen mellom Sheffield Wednesday og Leeds United som forresten endte 0-0, og det på en skjerm i taket oppe over hodene våre, og grunnen til at vi fant plass der var at alle de andre som var på pubben (og det var ikke få!) holdt til i andre deler av pubben med større skjermer og adskillig mer interessante kamper - Premier League that is! Hovedkamp: Manchester City - Aston Villa 3-0. Alt mens vi spiste vår Jerk Chicken marinated in homemade Jamaican Jerk spices and grilled to perfection, og drakk vår Battersea Lager fra Sambrook brewery, jamfør Effra Halls hjemmeside.

White Horse

Kløver 4 oppe i venstre hjørne

Vi ankom White Horse mellom klokka 4 og halv 5 på ettermiddagen. Lørdag kveld hadde nettopp startet, skulle det vise seg, og vi var heldige som kom akkurat idet et par forlot sin fireseter. Det passet oss utmerket, for etter besøket på Effra Hall hadde trekløveret vårt blitt utvidet til et firkløver. Så lenge vi var i lokalet var det ikke noe annet ledig bord å oppdrive, alt var opptatt av adskillig yngre krefter enn Karis og mine, og da vi forlot lokalet sto nye krefter utålmodig klar til å overta bordet vårt.

Kløver 4 oppe i venstre hjørne

---> White Horse i Brixton (ifølge deres egen hjemmeside.)

Jeg avluttet mine pubbesøk i Brixton som seg hør og bør, med en hel pint Brixton lager, potetgull og peanøtter, ifølge pubbibelen den sunneste kosten som finnes! Så forlot vi The White Horse, fant oss et busstopp og tok den første bussen hjem, vel vitende om at vi kom til å anbefale de 3 pubbene vi besøkte i Brixton denne sene høstdagen i november 2019.

PS. Og hva gjelder Lost in Brixton, så er altså det en bar i et bortgjemt hjørne av Brixton, og det gikk vi bare forbi. Denne gangen.

×
OddvarHojem.com Øl 2018 ⇒ Øl 2019 München mars Stockholm april Brighton mai Brixton oktober Oversikt øl-innhold Oddvar på Nettet