Hvorfor bruke et fremmedord som suksomsivt når vi har et så godt norsk uttrykk som pø om pø.
Det var menig Jensen i Sambands-troppen i Stabs-kompaniet på Maukstadmoen i indre Troms i 1970 som ga meg navnet. O'Hoj. Menig Jensen fra Jessheim, om jeg ikke husker aldeles feil. Det var godt ment. Helt til jeg knuste reiseradioen hans ved et hendelig uhell da jeg kom hjem på kaserna etter en heller fuktig kveld på bygda. Øverbygd i indre Troms. Der delte vi rom, menig Jensen fra Jessheim og jeg og noen andre. Etter den episoden fikk Jensen og jeg et litt mer anstrengt forhold, og navnet O'Hoj et noe mer negativt ladet innhold. I Jensens begrepsverden.
Men ikke i min, for av en eller annen grunn har jeg alltid likt kallenavnet. O'Hoj. Friskt og svingende. Som en sjanti. Eller ei irsk folkevise. Kanskje er jeg av irsk avstamming? O'Hoj? Sønn av Hoj? Så jeg bruker det i forskjellige sammenhenger. Web er for eksempel fornavnet til mitt alter ego på internett. Web O'Hoj, det er meg. Og så videre...
En eufemisme er i følge vitenskapen en formildende eller forskjønnende omskriving for noe som virker støtende og ubehagelig når det uttrykkes direkte, for eksempel 'gå bort' for 'dø'. Hva mer kan jeg si? Her følger noen eufemismer fra de Hojemske bluessamlinger:
La me presse sitronen din t safta renn av n
Gammel bluessjargong: Let me squeeze your lemon till the juice runs down your knee. Opphav ukjent. Og det er kanskje like greit, for hvor kommer egentlig den sure gørra fra?
Junior
Lillemann.
I ska stå nedmed kiosken og sjå på skreppan gå forbi, med ei pølse og tenke på at ei av dem ska bli mi
Det finnes mange typer pølser, wiener, julepølse, kjøttpølse, og andre pølser. Stappet inn i forskjellige forpakninger (men kanhende ikke i skrepper).
Eit artig stikk
Ikke å forveksle med vonde stikk, for eksempel vepsestikk.
Hjelp d sjøl
Hentet fra en tradisjonell amerikansk blueslåt, overlevert fra generasjon til generasjon, tolket og tolket, og jo mer du tolker, jo mer må du bruke fantasien, og jo mer du bruker fantasien, jo mer grisete blir resultatet. I følge salige Rolv Wesenlund.
Kanon
Fra en låt av Fats Domino. Originalens tittel: 44. Handler om en forsmådd fyr som drar til byen for å kjøpe seg en revolver, en Magnum 44 (eller en Kanon som det heter på romsdalsk) for å ta livet av seg.
Viss elva va whisky og I va ei fyllesjuk and, da lå I utpå og dukka og va aldri i livet på land
Som sagt.
I e som oppi himmeln når du gir me peis
handler ikke om Jøtul.
Kan du sei me ka som smake som kjøttkraft
Ho som lot me smake det, purken satt ho inn, men ho hadde ikkje vanskelig for å komme ut igjen. Ho lot dem smake på det som smake kjøttkraft. Det skulle du vel gjerne ha smakt. Melodi og tekst: Tampa Red and Georgia Tom 1929, norsk tekst: Hojem 1979.
Du e fronten og I vil være bakdøra di
Det er jeg som har skrevet det, men den eufemismen forstår ikke en gang jeg selv! Uansett - det høres jo unektelig litt spooky ut.
