OddvarHojem.com

Livet


Musikkskyen

Oddvar Hojem

Jeg er i ferd med å bli en gammel mann. Det er mulig at jeg er den eneste av oss to som har kommet til en slik selverkjennelse, men i så fall er den setningen du leser akkurat nå ikke annet enn en konstatering av følgende faktum: Jeg har kommet et skritt lenger enn deg. Og - Jeg lever i Musikkskyen.

Musikkskyen har vært her helt siden radioen så dagens lys for første gang. Fra den spede begynnelsen har den vokst til å bli et gigantisk og uoversiktelig miljø som påvirker oss alle. Den er som en enorm stjernetåke - en musikktåke der popstjernene og drømmene om dem blir født.

Musikkskyen har vokst seg stor på kommunikasjon, og i min levetid er det ingenting som har utviklet seg så fort og så mye som kommunikasjon. Det har likevel ikke ført til økt fysisk menneskelig nærhet, for kommunikasjon i vår moderne verden er stort sett radiobølger og lysbølger som suser rundt oss som en stadig voksende sky av støy og vibrasjoner som tapper oss for ethvert begrep om avstand.

For meg har livet i denne sammenhengen i stor grad dreid seg om The Byrds, The Rolling Stones, Sex Pistols, Leadbelly, og Cage The Elephant. I den rekkefølgen. Om folkrock, rhythm 'n blues, punk, blues og rock. Livet mitt har slik sett i stor grad blitt påvirket av et uhyggelig stort og trendsettende, internasjonalt miljø, og Jeg - er - internasjonal.

Oddvar Hojem

1960-tallet: The Byrds. Idealet var å være hippie, men jeg var for ung og borgerlig. Når det er sagt, skal det også sies at jeg hadde slengbukse som jeg sydde selv og poncho som mormor tråklet i hop. Forgjeves.

1970-tallet: The Rolling Stones. Jeg ville være Keith Richards, men jeg var ikke rik nok til å se like elegant miserabel ut, selv om jeg brukte alt jeg hadde av kapital for å nå målet. Skjønt, i følge Willy B så greide jeg det nesten.

1977: Sex Pistols. Punken var så hard, rask og kort at jeg ikke rakk å reagere før den var over. Da sto jeg der måpende med Never Mind The Bullocks under armen - og like frittvoksende, langt hår på hodet.

1980-tallet: Tilbake til røttene. Leadbelly (1888-1949) var min helt. Jeg hadde ingen Stella, men jeg fikset bassgangen ganske bra.

1990-tallet og det første tiåret i det nye årtusenet? Fantes det musikk da? Miljøet som jeg beveget meg i besto stort sett av muzak, så...

Fra 2010: Cage The Elephant. Jeg ville melde meg på elektronisk nyhetsbrev fra gruppa, måtte oppgi hvor gammel jeg var, var ærlig, svarte 60 år, og hørte aldri noe mer fra Cage The Elephant. Nå venter jeg - tilbaketrukket og i stillhet - på det neste albumet deres. På iTunes!

Livets faser

Oddvar Hojem Oddvar Hojem
Oddvar Hojem Oddvar Hojem
Oddvar Hojem Oddvar Hojem
Oddvar Hojem Oddvar Hojem
×
OddvarHojem.com ⇒ Livet Musikkskyen Livets faser Oddvar på Nettet