Bilder av ord
Alle kalte henne Tante Janne, men hun var egentlig tanta til far. Hun var døpt Johanne Hansine Andersen, og var søster til farmor Olga Margrete Andersen.
Janne ble født i det fattige arbeiderstrøket Krubba på østsiden av Moldeelva i Molde den 25te august 1892 som nest yngst av fem søsken. Faren, Sjur Andersen Boge, døde i 1897, og i et samfunn uten tilstrekkelige sosiale støtteordninger måtte mora, Guri Anna Lyngvær, jobbe som strikkerske for å brødfø sine fem barn og gi dem en etter måten trygg oppvekst. Men Guri Anna var dypt og mørkt religiøs, og det preget hverdagen til barna, spesielt Janne følte den konservative gudstroen kvelende.
Århundreskiftet var ei urolig tid med store sosiale omveltninger, og ikke minst kamp for kvinnenes rettigheter i samfunnet. Janne vokste opp under et pietistisk regime, men viste seg snart som ei engasjert og spesiell ung dame med et kunstnerisk temperament og stor nysgjerrighet på livet. Hun måtte som alle andre tidlig ut i arbeidslivet, og i slutten av tenårene ble hun ansatt som pike hos forfatteren Nini Roll Anker som da bodde i Lilleviken i Molde. Det skulle prege Jannes liv for alltid.
Nini Roll Anker representerte alt det som Janne følte seg beslektet med, hun var samfunnskritisk, religionskritisk og kjempet for kvinners rettigheter.
Nini Roll Anker flyttet fra Molde i 1910, men Janne fortsatte å jobbe og bo hos henne periodevis også i den tiden Nini bodde på Lillehaugen i Vollen i Asker.
Høsten 1915 dro de to sammen på en reise gjennom et krigsherjet Europa via Sveits til Paris for å besøke Ninis søster Sigrid som ventet barn. Nini dro hjem etter noen måneder, men Janne ble igjen for å hjelpe Sigrid i livet som nybakt mor. Da vinteren kom flyttet de til Bretagne der de oppholdt seg til ut i året 1917 da Janne ble syk og reiste hjem til Norge via England og over Nordsjøen mens ubåtkrigen raste som verst.
Janne dro hjem til Molde for å bli der og jobbe i den gryende konfeksjonsindustrien, men beholdt kontakten med Nini Roll Anker.
Den som henger i en tråd
Nini Roll Ankers mest kjente roman "Den som henger i en tråd" ble utgitt i 1935 og handler om Karen Anna Hustad som jobber som syerske på en konfeksjonsfabrikk i en norsk småby på 1930-tallet. Hun bor hjemme hos sin gamle og dypt religiøse mor som hun har svært motstridende følelser ovenfor. Det svinger fra kjærlig hengivenhet og respekt til en sterk motvilje mot morens konservative og selvutslettende kristentro.
Slik var det med Tante Janne også. Hun jobbet som syerske på en konfeksjonsfabrikk i en småby, og hadde det samme ambivalente forholdet som Karna til sin mor.
Janne var som Karen Anna også sterkt kritisk til arbeidsforholdene i konfeksjonsindustrien, men hun gikk aldri så langt som Karna som ble aktivist i kampen for arbeidernes og kvinnenes kår den tiden. På en måte kompenserte hun likevel for det ved å være en særdeles viktig leverandør av faktakunnskap om de kritikkverdige forholdene i konfeksjonsindustrien når Nini Roll Anker skrev boka si, og besøkte henne i Asker for å bistå med det vi idag ville ha kalt å kvalitetssikre innholdet i romanen.
Det er neppe noen tvil om at Janne Andersen selv har stått som modell for store deler av den Karna som boken forteller om, men det faktum at familien hennes også kunne bli gjenkjent som rollebilder for hovedkarakterene i Den som henger i en tråd var et hardt slag for Jannes mor Guri Anna Lyngvær.
Janne Andersen hadde selv en forfatterspire i magen, og i etterlatte brev og skrifter synes det også som om hun hadde evnene som skulle til for å bli det. På tross av det ble hun aldri forfatter, men med Den som henger i en tråd har hun på en måte likevel fått sin egen bok.
Janne døde 10nde februar 1970.