OddvarHojem.com/Livet/Barndom

1950-tallet

Tresfjord

Oddvar Hojem

Jeg fikk min første dom tidlig, men husker ikke hvorfor. Det er ting som tyder på at det kan ha hatt noe med bilkjøring å gjøre, men jeg tror ikke det var snakk om fyllekjøring. Det er så lenge siden. Det samme kan det være. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at jeg ble dømt til å tilbringe mine to første leveår i Tresfjord. Det fortoner seg som en streng straff. To år i det vi i dag vil kalle isolat. Med brev- og besøksforbud.

Tresfjord, idrett

I Tresfjord drev de - og prøvde dertil også å forlede ungdommen til å drive - med friidrett på 1950-tallet. Det falt jeg aldri for. De fristet både med Tresteg-Jakob Kjersem og Jakob Rypdal og muligens andre Jakober også, med sunne sjeler i sunne legemer, men det bet ikke på meg. Jeg sto imot! Og er glad for det i dag.

Dette var minnene mine fra Tresfjorden da jeg skrev dem ned noen dager i ørska i Oslo på 1970-tallet.

Tresfjord, idrett

De slapp unna den gangen, friidrettsutøverne i Tresfjord, for de greide aldri å fullbyrde svindelen mot meg, selv om de ble både hedret og tildelt premier for innsatsen. Nå er de alle døde, en gjenopptagelse av saken er vel utelukket, og jeg får derfor greie meg med min egendom over livet i Tresfjord i mine særdeles unge år. En dom avsagt en gang på 1970-tallet, i etterpåklokskapens lys. En barndom.

Strandgata 19

Et mellomspill

Jeg vet at vi bodde hos fars stemor Inga i hennes leilighet i Strandgata den første tiden etter at vi flyttet fra Tresfjord til Molde i 1952. Oppholdet i Strandgata 19 varte et halvt års tid, men selv har jeg ingen erindring om hvor lenge det var, og jeg husker slett ingenting fra den tiden vi bodde der. Så viss vi snakker om et mellomspill i livet mitt, så må det være de dagene i 1952.

Jeg besøkte Inga i Strandgata flere ganger seinere ut over 1950tallet, og minnes derfor i glimt hvordan det så ut der. Aller mest minnes jeg likevel at jeg tok med kamerater dit for å kunne bla i den store Bibelen hennes. Det var et prakteksemplar av bibelske proporsjoner, holdt jeg på å si, både i størrelse og utsmykning. 24cm bred, 31cm høy, og 11cm tykk i lukket tilstand, og med noen flotte fargegjengivelser av bibelske motiver malt av verdenskjente kunstnere. Inga hadde nok en tilsvarende stor forhåpning til mine religiøse fremtidsutsikter, for det var jeg som arvet bibelen da hun døde i 1977. Til ingen nytte skulle det vise seg.

Huset i Strandgata står der fortsatt i året 2014, likt seg selv, men for en del år siden ble det overtatt og pusset opp av Molde kommune til bruk som omsorgsboliger. Så flott oppusset, skulle det vise seg, at Jørgen Lervåg etter å ha vært der i forbindelse med matutdeling til beboerne en gang på 2000tallet ble aldeles overveldet over det han så. "De hadde til og med gullhåndtak på dørene," utbrøt han himmelfallen. Det var en adskillig mer beskjeden standard der på 1950tallet, for å si det slik.

Strandgata 19, Molde

Frænavegen 79

Frænavegen 79, Molde

I 1953 fikk vi endelig et fast oppholdssted for oss selv i Molde, ei lita loftsleilighet hos Jacobsen i Frænavegen 79, ikke mange metrene fra Fuglset skole og grensa til det som den gang var Bolsøy kommune. Bare huset til Ulvund lå imellom. Jeg har noen vage minner fra leiligheta, og noen få bilder som viser at det var lavt og trangt under det skrå taket, men at det likevel var plass nok til å holde fødselsdagsselskap der.

Området der vi bodde var nybyggerfelt på den tida, og på alle kanter poppet det opp vertikalt eller horisontalt delte tomannsboliger fulle av unger på min alder. Det manglet ikke gode kompiser blant guttene, men av en eller annen grunn valgte jeg ei jente som bestevenn og ble mobbet litt godslig for det. Etter hvert som tiden gikk og unger ble mer og mer gutter og jenter, forsvant hun nok litt etter litt ut i bakgrunnen, til hun til slutt på et tragisk vis ble borte for godt. Hun druknet i Marabakken bak Nothenget på Leira øst for Rottedungen, like ved Bolsønes Verft, der vi hadde badeplassen vår.

Årene i Frænavegen 79 var nok ingen skjellsettende år i livet mitt, til det er minnene for vage, selv om det de handler om er dramatisk nok i seg selv.

Frænavegen 79, Molde
Huset i Frænavegen 79 er i 2014 fortsatt det samme huset som i 1953. Bildet av meg i matrosdress er tatt på den lille verandaen oppunder mønet.

Jeg minnes konflikten i Laos, begynnelsen på tredje verdenskrig som faderen utbasunerte ved middagsbordet etter at han hadde kjøpt avisa som noen driftige guttunger lenger nede i gata solgte i aviskiosken sin som forresten ikke var noe annet enn noen planker mellom et par tomkasser nede i Svingen, steinbruddet der Fuglsetvegen munner ut i Frænavegen i dag. Jeg husker fortvilelsen til foreldrene mine. Jeg minnes ikke at en syklist syklet på meg og at jeg falt om ute av stand til å røre meg i krysset mellom Bolsøyvegen og Frænavegen en mørk høstkveld, men jeg husker leken og latteren like før, og at jeg opplevde alt som skjedde og hørte alt som ble sagt fra da jeg - ikke bevisstløs, jeg var bevisst men hjelpesløs - fra da jeg lå på bakken til da far bar meg hjem og doktoren besøkte oss, men ikke da jeg våknet til liv igjen, uskadet og fullt rørlig. Jeg kan ikke huske fortvilelsen til moderen og faderen, men må i ettertid håpe på at de følte noe sånt da jeg lå der urørlig og stirret opp uten at de kunne oppnå kontakt med meg. Jeg kan forresten ikke huske at noen noen gang ble påkjørt av en bil i Frænavegen den tiden. Det var nok fordi det nesten ikke var biltrafikk men stort sett bare ballspill og lek i gata der da.

Frænavegen, Molde
I min første bil hadde jeg Frænavegen for meg selv på midten av 1950-tallet.

Apropos biltrafikk, jeg husker ikke min første utenlandstur med bil til Sverige i morfar sin Packard 1938-modell (tror jeg det var), bare en liten kort episode fra en mørk og våt kveld da vi kjørte inn i Strømstad og kom over en motorsyklist som hadde kjørt inn i en parkert lastebil bakfra med hodet i akkurat samme høyde som lasteplanet på lastebilen. Jeg husker godt motorsyklisten som lå på bakken bak lastebilen med motorsykkelen over seg, og ja, jeg husker de spesielle klappsetene mellom forsetet og baksetet i Packard'n.

I 1956 flyttet vi til Frænavegen 76, men jeg kan ikke noe for det, Frænavegen 76 tilhører liksom ikke barndommen, den tilhører definitivt 1960-tallet og tenårene, selv om det må ha vært en enormt gledelig opplevelse å flytte inn i splitter ny egeneid vertikalt delt tomannsbolig med telefon. Og ikke å forglemme, få seg sin første bil i 1959, ei splitter ny Folkevogn boble med registreringsnummer T-2511!

Oddvar Hojem Oddvar Hojem
Oddvar Hojem Oddvar Hojem
Oddvar Hojem Oddvar Hojem
Oddvar Hojem Oddvar Hojem
×
OddvarHojem.com ⇒ Barndom Tresfjord Strandgata 19 Frænavegen 79 Livets faser Oddvar på Nettet